Byplanbloggen

Nasjonale interesser på godsterminalen

Vi har lenge hørt om arbeidet med reguleringsplan som omfatter deler av Alnaelva og terminalområdene som benyttes til ulike former for godstransport og lagring, inkludert godstogterminalen som heter Alnabruterminalen. Dette arbeidet involverer to interessekonflikter: Spørsmålet om tilrettelegging for godstransporten og spørsmålet om lokalmiljø i Groruddalen. (mer…)


Vi holder oss til planen i Bjørvika?

12.12.09
1 kommentar

Det er greit at byplanendringer vedtas med et langsiktig blikk, men det er likevel anledning til å se på dem på et nytt blikk. Det er nettopp det Riksantivaren har gjort.  Vi holder oss til planen, for å si det med Saglie. I Bjørvika er det allerede flere avvik fra opprinnelig reguleringsplan, og når hele reguleringsplanen for Bjørvika er realisert vil det ha gått nærmere tjue år. Selv om Riksantikvaren burde våget å si det tidligere, innebærer planen en omfattende bebyggelse der Oslos og kanskje Norges viktigste kulturminner presses fra flere kanter. Oslo kommune har gjort Bjørvika til sin darling og det ligger ikke ubetydelig prestisje til grunn, både i kommunens fagetat og hos politikerne.

Man skal være forsiktig med darlings. Har man skaffet seg darlings vil man prøve å beholde dem, koste hva det koste vil, og man blir blind for andre argumenter. Det er ikke bare planen i seg selv, men også enkeltbygg i Bjørvika som nå er darlings, det vises tydelig på behandlingen av Juan Herreros «Lambda», det nye Munch-Stenersenmuseet.

Oslo kommune er nå i ferd med å gjenta feilen som ble gjort ved  regulering Stiklestad-kvartalet. I bytte mot vage miljøargumenter og mange penger i kassa aksepterte kommunen meget høy tetthet og tvilsom bokvalitet. Det siste har kommunen selv innrømmet, men greier ikke ta lærdom av det. Sånt blir det byplantabber av.


Ja til offentliggjøring av kommunale kart i Oslo!

05.12.09
1 kommentar

Oslo kommune tar seg godt betalt for kartene sine. Det er godt kjent, og svært problematisk. Det er særlig problematisk at reguleringsplanene skjules bak høye tollmurer. Hvorfor er det egentlig galt? Reguleringsplanene er utgangspunktet for arealbruken, og kan ha konsekvenser for et mye større område enn det planen egentlig omfatter. I noen tilfeller er reguleringsplaner i realiteten endringer i hele byplanen, og kan påvirke enkelteiendommer og enkeltpersoner direkte. Da er det ikke riktig at man må betale for å se dem.

Alle innbyggere har rett til å få kjennskap om arealplaner, men hvem vil betale hundrevis av kroner for det? Oslo kommune starter taksameteret før du får sett noe som helst.

Det er greit, vi vet at alle reguleringsplaner kunngjøres, men her er det flere mangler. For eksempel er det bare de nyeste planene som er kunngjort på Internett. Det betyr at flere av de store reguleringsplanene som fortsatt gjelder i Oslo ikke er tilgjengelig på nett. Vil du se dem, så må du betale.

Men det er ikke bare reguleringsplanene kommunen tar betalt for. Bor du ved en elv og vil vite hvor det er fare for flom? Vil du vite hvor flomsonene går? Hvor det er fare for steinras? Kvikkleire? Vil du se eldre kart? Gamle flybilder? Sorry, du må betale. Selv om dette er informasjon om det offentlige og  som i sin natur tilhører innbyggerne.  Det vil være i tråd med moderne tanker om åpen tilgang til elektronisk informasjon. Er Plan- og bygningsetatens praksis et brudd på lov om miljøinformasjon?