Byplanbloggen

NRK Spekter: Er Fjordbyen Bjørvika en god idé? | 19.03.10

NRK Spekter intervjuer Ellen de Vibe og Arne Sødahl. Sendt som en del av Spekter 10.03.2010, med navn ”Det stygge Norge”. Transkripsjon av intervjuet. Intervjuet på nett-tv.

NRK Spekter:  Ja, og akkurat i disse dager er altså høyhusene i ferd med å sprette opp i Bjørvika, det er den mest omdiskuterte delen av hele prosjektet, kanskje. nemlig den derre Barcode-rekken, og vi har med oss byplandirektør Ellen de Vibe og arkitekt Arne Sødahl, og Sødahl, du har jo kjempet i mange år du, for å stoppe hele Barcode-prosjektet. Hva er det som er så galt med disse byggene som kommer opp nå?

Arne Sødahl: Ja, Oslo er jo en egentlig en veldig fin by, sånn som som den ligger med åsene rundt, og denne amfi-formen ned til fjorden, ehh, og det å bygge disse høyhusene akkurat der hvor du ser ned på fjorden, ehh, er egentlig i strid med det som er Oslos beste kvaliteter.

NRK Spekter: Ellen de Vibe, eh, hvorfor må det bygges så høyt?

Ellen de Vibe: Det aller viktigste er at verden står overfor en klimautfordring, og at dette er Norges viktigste kollektivknutepunkt, og at vi da trenger en utnyttelse på det nivået som vi har, som tilsvarer Grünerløkka. Når det gjelder amfiformen, så vil jo jeg si at vi gjør i Bjørvika det samme som vi gjorde på Aker Brygge, at man bygger høyest bakerst, også trapper man av nedover mot sjøen i samsvar med landskapets elementer. Men det er klart at du ikke kan bygge en by med størrelse på Lillehammer uten at den synes, og det vil også Bjørvika gjøre. Men vi bruker altså førti prosent av grunnen i Bjørvika til offentlig areal, og parker og plasser.

NRK: Arne Sødahl, du har tegnet et alternativ til Barcode. Hva er bedre med det alternativet?

Arne Sødahl: Jeg mener at det er bedre som en by å bo i, der er bebyggelsen lavere, den er delt opp i mindre enheter, du har gårdsrom, du får bedre solforhold, i det hele tatt en by som er bedre for barnefamilier, noe jeg mener disse høyhusene som bygges i Barcode nå, de er ikke egnet for det. Og da er ikke det bærekraftig når ikke folk kan bo der.

Ellen de Vibe: Kan jeg få lov til å kommentere det forslaget som Arne Sødahl kommer med? Og som oppnådde samme utnyttelse ved at man for eksempel la bebyggelse på sporområdene, som også er noe PBE har sett på. Realiteten er nok på store deler av sporområdene lar det seg ikke bebygge noe særlig i det hele tatt, vi driver akkurat nå med et områdeprogram for Oslo S, og hvor det kommer veldig klart frem, slik at det forslaget ble lavet var urealistisk, det hadde ganske trange kvartaler, det hadde gangforbindelser under bakken i stedet for på tvers av sporene og så videre, og det forslaget ble lagt frem, og det ble vurdert av politikerne som vi har valgt til å ta en beslutning på våre vegne, og de valgte altså en annen løsning.

NRK: Men denne avtalen som har med økonomien å gjøre, altså det er vel den fra 2001, hvor en av, en prinsippavtale for hva som skal ligge til grunn når man skal bygge ut Bjørvika. Og et av prinsippene, et av hovedprinsippene der er vel nettopp at grunneierne skal ha maksimal verdiøkning på tomtene sine. Hva synes du som byplanlegger om et sånt grunnprinsipp når man skal planlegge et byrom for hele befolkningen?

EDV: Men grunnprisnippene ble lagt innenfor det som var program, emm, parameterne for byplanen, og det er det som ligget har der hele tiden.

NRK: Men hva synes du som byplanlegger om måtte forholde deg til at grunneieren skal ha maks profitt?

EDV: Altså, jeg hakke forholdt meg til det, fordi vi har forholdt oss til det som var de fysiske rammene, altså utnyttelsesgraden, og det vi hele tiden jobber med, og det er vi hele tiden, så sent som i dag har vi sittet og diskutert, ehh familieboligkompleksene på Sørenga, for å se hvordan er solforholdene, hvordan må de redusere fotavtrykket fordi solforholdene blir ikke gode nok selv om de holder innenfor utnyttelsesgraden, og så videre, og så videre, sånn at våre vurderinger har ikke blitt styrt av økonomiske hensyn, men av rammene for reguleringsplanen.

Arne Sødahl Men her vi også det demokratiske aspektet, for det står i plan- og bygningsloven at det skal være reell medvirkning

EDV: mmm

AS: og her det inngått avtaler, jeg tror det var 2003, som bandt opp volumene, og i ettertid har det vært reguleringsendringer hvor folk skal komme og medvirke i planprosess også viser det at det de har å komme er irrelevant fordi det ække mulig å endre noenting.

NRK: Hvordan mener du at bør gjøres, da?

AS: Man, for det første så må man løse opp i dette avtaleverket, slik at det er mulig å ha reell medvirkning

NRK: Så man må fjerne den avtalen fra 2001?

AS: Ja, og den kan reforhandles, det står det faktisk i den, så det er en mulighet nå i 2010, også må man starte en prosess hvor man inviterer befolkningen til å delta aktivt i utformingen av planen. På den måten så vil man da få, ehh en folk og—som er interessert i og utformingen, og som på en måte eier planen, og vil ikke motarbeide den planen i fremtiden, sånn at du får alle disse omkampene.

NRK: Men hvordan skal det foregå i praksis?

AS: Ehh, vi har prøvd ut – i Oslo og et par andre steder, nå noe som heter plansmier, hvor arkitektene og planleggerne flytter ut i bydelen, åpner et kontor med åpne dører, og slipper befolkningen inn, og planlegger mens de er med på det, og har folkemøter, trekker inn fagekspertise som er nødvendig, sånn at man i løpet av kort periode får laget en plan som kan vises på et folkemøte, og man kan få nærmest et folkelig vedtak der og da.

EDV: Jeg har lyst til å si litt om prosessen. Emm, min opplevelse er at det har vært faktisk ganske store grad av medvirkning. Det betyr ikke at man alltid får det som man vil. Det har vært omfattende debatter, det har vært utstillinger, det har vært flere workshops, det har informasjonssenter, det har vært ulike 3d-filmer, vi har akkurat laget en ny 3d-film, og mange parter har kunnet kommet med innspill, –men når den reguleringsplanen er lagt så er det klart at den forplikter og den er det bystyret som vedtar.

NRK: Tusen takk for at dere kom. Arne Sødahl, du snakket om plansmier, og ett av stedene hvor en slik plansmie har blitt gjennomfør er på Evje på Sørlandet. Men, det ble ikke noe mindre bråk av den grunn.

Reklamer

Legg igjen en kommentar »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

    Innlegg kan bli tilsendt på e-post:

    Bli med 6 andre følgere

    Syndikering

    RSS Feed

    wordpress analytics
%d bloggere like this: