Byplanbloggen

Oslos kommuneplan. Mange røde streker på kartet | 08.03.10

Arealdelen av Oslos kommuneplan har kommunen gjemt godt dypt i menyhierarkiet på nettsidene. Ganske merkelig, all den tid kommuneplanens arealdel er så viktig for byens form. Kanskje særlig på en langsiktig skala. Kommuneplanen for Oslo har lenge vært spesiell, og det er den fortsatt, men i etterkant av ny plan- og bygninglov har det vært nødvendig å gjøre visse endringer. Kommuneplanen er fortsatt spesiell, men har kanskje nærmet seg andre kommuneplaner hva gjelder juridisk status. Akkurat den hybridmodellen har ikke kommunen spandert å legge ut på Internett, enda den faktisk er viktigere i praktisk bruk enn kommuneplanen.

Hensikten med en arealdelen av kommuneplanen er å legge langsiktige rammer for overordnet byplan. Oslos kommuneplan er vel ikke verdens beste verktøy for å oppnå det, all den tid den gir få muligheter for å gjennomføre klare plangrep. Dette er et utslag av to forhold.

  1. Høyredominert styresett. For mange høyrepolitikere har byplankontoret og PBE vært en torn i øyet. Politikerne har ansett fagpersonene som en hemsko, og har ment at juridisk bindende overordnet arealplanlegging har blitt for byråkratisk. En har således ikke ønsket de bindingene arealdelen gir.
  2. Sammensatt plansituasjon. En bindende overordnet plan må ta detaljert stilling til svært mange arealer. Planproduksjon, saksbehandling og ikke minst vedtak tar svært lang tid og mye ressurser og kan bindes opp av konflikt rundt mindre enkeltarealer. Man risikerer dermed at planen er uaktuell før den er vedtatt. I Oslo har det vist seg at selv en juridisk bindende kommundelplan er vanskelig å lage,  med kommundelplan for byutvikling og bevaring som eksempel.

Imidlertid blir ikke alltid en veiledende kommuneplan som man vil. Den, som andre planer, er et produkt av interessekonflikter og avveininger mellom flere forhold. Når Oslos kommuneplan ikke er bindende, kun retningsgivende, er det ikke riktig fullt ut. Kartet, som kalles «arealstrategikart», består av flere juridisk bindende elementer.

  • Bindende markagrense
  • Bindene småhusplan
  • Bindende veiforbindelser

Markagrensen har blitt praktisert over lang tid og er udramatisk. Det er merkelig at småhusplanen som reguleringsplan er gjort bindende. Som stadfestet reguleringsplan er den uansett bindende, og det er ikke behov for å tegne den i kommuneplanen.

Videre er det høyst merkelig at så mange nye veier tegnet er på kartet. Alle de røde strekene forteller historien om en kommune som har lagt seg fullstendig flat for Statens Veivesen. Det er sannsynlig at veivesenet har truet med innsigelse dersom kommunen ikke har gjort som ønsket. Det understrekes ved at f. eks. tunnel på Ullevålsletta ikke er tegnet på. Den ønsker jo ikke veivesenet. Kartet viser et bilde av utbyggingskåt veietat som presser kommunen, og selv vil bestemme. Alle veiprosjektene vil i sum gi en omfattende veiutbygging og det er sannsynlig at det vil gi en klar vekst i biltrafikken. Det er dårlig nytt for Oslo, særlig når kommunen ikke engang greier å tegne på sine egen kollektivprosjekter, som fjordtrikk, baneløsning til Gjersrud, baneløsning til Breivoll/Groruddalen.

Veien ser ut til å vinne i Oslo. Hvor er Jernbaneverket når vi trenger det?

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

    Innlegg kan bli tilsendt på e-post:

    Bli med 6 andre følgere

    Syndikering

    RSS Feed

    wordpress analytics
%d bloggers like this: